Tiltak

Radonforebyggende tiltak i nybygg

Bygninger som føres opp i Norge bør ha så lave radonnivåer som praktisk mulig. Nye bestemmelser om radon i byggteknisk forskrift trådte i kraft 1. juli 2010. Også tidligere gjeldende bygningsregelverk inneholdt krav om radon, og bestemmelser om overgangsperiode mellom gamle og nye bestemmelser er inntatt i § 17-2. Formelt ansvarlig for forskriften er Kommunal- og regionaldepartementet. Spørsmål om de nye radonbestemmelsene i byggforskriften kan rettes til Statens bygningstekniske etat (BE). De nye kravene lyder som følger:

”III. Strålingsmiljø. § 13-5. Radon
(1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3.
(2) Følgende skal minst være oppfylt:
a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen.
b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3.
(3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd.”

I de fleste tilfeller er det mulig å forebygge høye radonnivåer i inneluften ved å konstruere bygningen med:

  • radonsperre og gasstett konstruksjon mot byggegrunnen (inkludert tette rørgjennomføringer i gulv og vegger)
  • aktiv eller passiv trykksenking av grunnen under bygget
    Et balansert ventilasjonssystem vil også kunne ha en viss radonreduserende effekt.

Radonreduserende tiltak i eksisterende bygg

Ta kontakt med en fagspesialist/rådgiver dersom høye radonkonsentrasjoner påvises. Det er viktig å klarlegge årsaken til radonproblemet. Dersom radonholdig jordluft trenger inn fra byggegrunnen, er første skritt å utbedre utettheter i konstruksjonen mot grunnen. Hvilke tiltak som velges som neste skritt er blant annet avhengig av hustype, ventilasjonsforhold og grunnforhold. Erfaringen fra Norge og andre land er at aktiv trykksenking av byggegrunnen er det mest effektive tiltaket hvis forholdene ligger til rette for dette. Når dette tiltaket ikke er mulig eller hensiktsmessig, bør andre tiltak vurderes.